Norge vinner økonomien – men taper vi startupkampen?

Kjetil Malkenes Hovland i E24 publiserte 8. juli en interessant artikkel der Norge og Storbritannia ble satt opp mot hverandre i en økonomisk landskamp. Norge kommer svært godt ut, og Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets sa blant annet: “Vi er mye rikere, mye mer vellykket og mye bedre styrt.”

For meg, som følger utviklingen i UK, er det ikke noe overraskende med denne uttalelsen.

Norge har sterke stats-finanser, høy tillit, Oljefondet, god sysselsetting, høy digital modenhet og en samfunnsmodell som fungerer bedre enn de fleste andre land. Storbritannia har på sin side store utfordringer med statsgjeld, budsjettunderskudd, lavere produktivitet og store regionale forskjeller.

Som økonomisk landskamp er det derfor lett å gi Norge seieren.

Men for oss som jobber med gründere, vekstselskaper og entreprenørskap, er det et annet spørsmål som er minst like interessant:

Hvis Norge vinner den økonomiske landskampen, hvorfor er det likevel Storbritannia som fremstår som et langt sterkere startup-land?

Det er et spørsmål vi bør våge å stille.

Norge er trygt, men UK er mer offensivt

Norge er et fantastisk land å bo i. Det er også et godt land å starte bedrift i.

• Vi har høy tillit
• Vi har gode offentlige ordninger
• Vi har sterke institusjoner
• Vi har høy kompetanse
• Vi har kunder med betalingsevne
• Vi har et samfunn der det faktisk er mulig å bygge noe langsiktig

Men når vi snakker om startups, kapital, skalering og internasjonal vekst, holder det ikke bare med trygghet.

Da handler det også om risikovilje, privat kapital, investormiljøer, kommersiell kultur, talent, nettverk og tilgang til større markeder. Der er Storbritannia sterkere enn Norge.

Ikke fordi UK er et bedre samfunn. Det er det neppe, men fordi UK har et mer modent økosystem for å bygge vekstselskaper.

Det norske paradokset

Norge er et rikt land.

Vi har enorme verdier i Oljefondet, privat kapital, eiendom, børs, industri og familieformuer. Likevel opplever mange norske gründere at det er krevende å hente tidligfasekapital.

Det er et paradoks. Vi har kapital, men for lite kapital som faktisk går inn i nye vekstselskaper tidlig nok.

Altfor ofte møter gründere et kapitalmarked som er forsiktig, fragmentert og lite koordinert. Mange investorer vil gjerne komme inn når risikoen er redusert, produktet er validert, kundene er på plass og andre allerede har tatt den første risikoen.

Men startups trenger kapital før alt er bevist. Det er nettopp der mange av de beste mulighetene ligger.

I Storbritannia har man i større grad forstått dette. Gjennom ordninger som SEIS (Seed Enterprise Investment Scheme) og EIS (Enterprise Investment Scheme) har britene gjort det mer attraktivt for private investorer å investere i tidligfaseselskaper. Staten tar ikke over risikoen, men den gjør det mer interessant for privat kapital å ta risiko sammen med gründere.

Det er økosystempolitikk i praksis. Norge burde lære av dette.

Vi har for mye prosjektlogikk

En av mine bekymringer er at vi i Norge ofte gjør entreprenørskap for tungt, for forsiktig og for prosjektorientert.

• Vi lager programmer
• Vi søker støtte
• Vi bygger piloter
• Vi gjennomfører workshops
• Vi skriver rapporter
• Vi venter på neste avklaring

Alt dette kan være nyttig, men på et tidspunkt må et selskap møte markedet.

• Hvem betaler?
• Hvorfor betaler de?
• Hvor raskt kan dette vokse?
• Hvem er investorene?
• Hva er kapitalstrategien?
• Hva er det store markedet?
• Hvorfor er dette investerbart?

Dette er spørsmål norske gründere må bli enda bedre på å svare på. I UK møter gründere denne virkeligheten tidligere. Der er kulturen mer kommersiell. Den er tøffere, men også mer direkte.

Det handler ikke bare om å ha en god idé. Det handler om å bygge et selskap som kan vokse, hente kapital, vinne kunder og skape store verdier.

London betyr noe

Vi kommer ikke unna London. London er en av Europas viktigste startup- og kapitalhuber. Der finner du venturefond, business angels, family offices, banker, advokater, akseleratorer, universiteter, store selskaper, internasjonale talenter og medier i samme økosystem.

Det skaper tempo og dynamikk.

En norsk gründer må ofte bruke mye tid på å finne riktig investor, riktig rådgiver, riktig nettverk og riktig internasjonal døråpner. I London er mye av dette tettere koblet sammen.

Det betyr ikke at alt er enklere i UK. Tvert imot.

Konkurransen er tøffere. Kostnadene er høyere. Markedet er brutalt, og Storbritannia har store politiske og økonomiske utfordringer.

Men for startups er det ikke alltid det tryggeste markedet som er det beste. Ofte er det markedet med mest kapital, mest talent, størst nettverk og høyest kommersielt tempo som gir best mulighet for vekst. Der har UK fortsatt et klart fortrinn.

Norge har også mange fortrinn

Dette betyr ikke at Norge er dårlig for gründere. Tvert imot. Norge har noen helt unike styrker.

Vi har høy tillit, og mange ganger er dette en konkurransefordel som blir undervurdert. Norge har sterke industrielle miljøer innen energi, hav, maritim sektor, helse, forsvar, klima og teknologi. Vi har høy digital kompetanse. Nasjonen har gode offentlige data og et samfunn som ligger langt fremme teknologisk.

For selskaper innen energi, havbruk, industri, healthtech, climate tech, forsvarsteknologi, offentlig digitalisering og B2B-produktivitet kan Norge være et veldig godt sted å starte.

Norge kan være et fantastisk valideringsmarked. Det er også grunnen til at Gründervekst har utviklet et eget Valideringsprogram for våre medlemmer. Vi må slutte å tro at det norske markedet alene er stort nok for de mest ambisiøse selskapene. Det er det ikke.

De beste norske startupene må tenke internasjonalt fra dag en. Da vi kjørte Seed Forum i London i sin tid, var mottoet “global first”. Det fungerte veldig bra for selskaper som for eksempel Finago, tidligere 24SevenOffice.

Hva Norge kan lære av UK

Jeg mener ikke at Norge skal kopiere Storbritannia. Vi skal ikke bli London. Vi skal ikke bygge et økosystem som bare handler om hype, kapitaljag og raske exits. Men vi bør lære av det UK gjør bedre.

For det første må vi gjøre det mer attraktivt for privat kapital å investere i tidligfaseselskaper. Norge trenger sterkere insentiver for engleinvestorer, private investorer og fond. Dette er noe jeg og mange andre i økosystemet for entreprenørskap har jobbet for i årevis. Hvorfor politikerne og embedsverket ikke ser viktigheten av dette, er for meg et mysterium.

For det andre må vi bygge flere og mer profesjonelle investornettverk. Norske gründere trenger bedre tilgang til investorer som ikke bare har penger, men også kompetanse, nettverk og evne til å bidra kommersielt. Her har det skjedd mye positivt de siste årene, men vi har fremdeles mye ugjort.

For det tredje må vi hjelpe gründere med å bli investor-ready tidligere. Det holder ikke med en god idé og en fin presentasjon. Man må ha en tydelig investorpakke, kapitalplan, markedshypotese, forretningsmodell, traction og en troverdig veksthistorie.

For det fjerde må vi bli mer internasjonale. Norske selskaper bør oftere bygges med Norden, Europa eller globale markeder i tankene fra starten. Vi blir stadig bedre, men har veldig mye å gå på her.

Og for det femte må vi snakke mer om salg.

• Ikke bare innovasjon
• Ikke bare teknologi
• Ikke bare støtteordninger
• Men kunder, inntekter, marginer, distribusjon, kapital og skalering.

Muligheten for Gründervekst

For Gründervekst er dette en interessant mulighet.

Vi tror Norge trenger flere gründere. Men vi tror også at Norge trenger flere gründere som bygger mer kommersielt, mer strukturert og mer internasjonalt.

Derfor bør vi se nærmere på hvordan vi kan bygge broer mellom norske gründere og sterkere internasjonale startupmiljøer. UK er et naturlig sted å starte, i tillegg til piloten vi kjører nå i Thailand gjennom vårt nettverk Bangkok Entrepreneurs.

En Norway-UK Startup Bridge kunne for eksempel hjelpe norske startups med å:

• forstå UK-markedet
• bli investor-ready etter internasjonal standard
• få bedre pitch, deck og investorpakke
• møte relevante angels, ventureaktører og partnere
• bruke Norge som valideringsmarked og UK som skaleringsarena

Dette handler ikke om å flytte verdiskapingen ut av Norge. Det handler om å gi norske gründere bedre tilgang til kapital, kompetanse og markeder, slik at flere norske selskaper faktisk kan vokse internasjonalt.

Norge vinner samfunnsmodellen. UK vinner startupmodellen?

E24 har rett i at Norge kommer svært godt ut i den økonomiske landskampen.

• Vi er tryggere
• Vi er rikere
• Vi har bedre statsfinanser
• Vi har høyere tillit
• Vi har en samfunnsmodell som fungerer

Men dersom landskampen handler om startups, venturekapital og internasjonal skalering, er bildet annerledes. Da vinner Storbritannia.

Ikke fordi UK er et bedre land å bo i. Men fordi UK har et mer offensivt og modent system for å bygge vekstselskaper. Det bør ikke gjøre oss defensive. Det bør gjøre oss nysgjerrige og villige til å lære.

Norge har råvarene: kapital, kompetanse, teknologi, tillit og sterke industrielle miljøer. Det vi trenger mer av, er risikovillig kapital, kommersiell hastighet, internasjonal orientering og bedre koblinger mellom gründere og investorer.

Min konklusjon er derfor enkel: Norge er et godt sted å starte, men for mange ambisiøse startups bør Norge bare være starten.

Hvis vi klarer å kombinere norsk tillit og kvalitet med britisk kapitalforståelse og kommersiell kraft, kan vi bygge langt flere norske vekstselskaper med internasjonalt potensial.

Det er en landskamp Norge faktisk kan vinne, uavhengig av hva som skjer mot England i kveld.

Jeg går selvfølgelig all-in for norsk seier i kvartfinalen, men når fotball-VM er over, bør vi også ta diskusjonen om hvordan Norge kan bli et mer offensivt land for gründere, investorer og vekstselskaper.

Norge har kapitalen, kompetansen og tilliten. Nå trenger vi større risikovilje, høyere kommersiell hastighet og sterkere broer til internasjonale markeder.

God kamp!

Vil du være med i samtalen om hvordan Norge kan bli et mer offensivt land for gründere, investorer og vekstselskaper? Bli med i Gründervekst Nettverket og registrer deg her på Gründervekst Portalen.

Les også: Hvordan SMBer kan vinne offentlige anbud