Hva er egentlig et overskuddsplagg?

Pressemelding 17.10.2022;

Moteindustrien står for større globale karbonutslipp enn internasjonale flyvninger og sjøfart til sammen. Bare fra år 2000 til 2015 har antall klær som blir produsert omtrent doblet seg. I gjennomsnitt kaster vi rundt 23 kg klær hver i året, og mange av klærne vi eier blir aldri brukt.

Store deler av moteindustrien er drevet av trender og sesonger. Og så lenge det er etterspørsel vil det produseres store mengder klær. Når korona-pandemien brøt ut ble det plutselig stor etterspørsel etter “lounge wear” og plagg til hjemmekontoret. Ikke rart ettersom de fleste måtte holde seg hjemme. Dette er et eksempel på en trend som moteindustrien ikke var forberedt på, men som de tok i mot med åpne armer. Det er vanskelig å vite hvor mange plagg man skal produsere til en kolleksjon, men bedre med for mye enn for lite, ikke sant?

Svaret er selvfølgelig nei, men det er nettopp dette «fast fashion»-merker driver med.

Plaggets reise

Raske trender og nye sesonger gjør at butikker og merker sitter på gigantiske lagre med overskuddsplagg. Overskuddsplagg er plagg som aldri blir solgt.

Plagget blir satt i butikken til fullpris i den sesongen eller trenden det passer. Etter en stund ser butikkene at forbrukerne ikke er like interesserte i plagget, eller så blir plagget blir erstattet av noe annet. Da går det videre til salg, og om plagget ikke blir solgt nå havner det til slutt på lager. Derfra er det flere muligheter for plaggets fremtid, men den «letteste» og «billigste» er jo å kaste alt. Det er det veldig mange velger, og det er ikke så rart, for i Norge er dette faktisk den billigste løsningen for butikker.

Bedre alternativer ville vært å resirkulere det, gi det et nytt liv i form av redesign, leie det ut eller gå tilbake til første problemstillingen: Ikke produsere det i første omgang.

Utleie av plagg

Vi i FJONG velger derfor å leie ut overskuddsplagg og gi plaggene det livet de fortjener. Hos oss får plagget leve helt til det blir for slitt eller ikke mulig å reparere lenger, da pensjonerer vi det. Du kan si at vi nesten forsinker “døden” til plaggene, og hindrer at de ender i søpla.

For FJONG handler det ikke bare om å redde plagg men samtidig sette overproduksjon i moteindustrien til veggs og å minske kjøp og kast kulturen hos folk flest.

Våre abonnenter forteller at 85 % har redusert klesforbruket sitt og 75 % oppgir at holdningen deres til å kjøpe klær har endret seg etter at de ble abonnenter. Hva ville skjedd om bare 20 % av befolkningen sluttet å handle klær de egentlig ikke trengte, og heller leide plagg hvis de trengte noe “nytt”? Jo, da ville etterspørselen etter plagg generelt sunket og produksjonen ville automatisk blitt mindre.

Det er ikke sånn at vi i FJONG ikke elsker mote eller klær. Det gjør vi så absolutt. Vi mener at man fortsatt kan følge trender og sesonger, fordi vi allerede har så mye plagg i verden. For eksempel: Hvorfor kjøpe en splitter ny 70-talls slengsbukse når verden allerede er full av slengbukser fra 70-tallet? Samtidig vil man også utvikle en egen stil og ikke være opptatt av hva andre går med eller mener.

Den grønne endringen

Vi i FJONG bidrar ikke til mer produksjon, det vil si at det ikke blir produsert flere plagg til oss fra våre samarbeidspartnere. Vårt lager består for det meste av overskuddsplagg, reklamasjoner og plagg som ellers ikke ville blitt brukt. Vi står for at man skal bruke plaggene vi allerede har produsert og bruke dem så mye som mulig. Hvis vi i snitt bruker det vi har dobbelt så mange ganger så reduserer vi utslippet av drivhusgasser fra tekstilindustrien med 44 %, i følge tall fra Ellen MacArthur foundation.