Det blir ikke lett å være gründer i Norge

Skatteøkningene vil gi dårligere tilgang på risikokapital for norske bedrifter. Investeringer blir lagt på is, og kompetente økonomer og ingeniører blir for dyre.

Det er umulig å etablere en bedrift eller å få den til å vokse uten kapital. Skal du starte en bedrift, må du bruke penger, enten det er på it-utvikling, maskiner eller kompetente medarbeidere, skriver Mathilde Fasting fra Civita i en kommentar. Kilde; DN – Dagens Næringsliv

Men hvem er det som skal ta risikoen, satse penger, bygge nye arbeidsplasser og bidra til omstilling og fremtidsrettede bransjer? I hovedsak vil det hverken være staten eller utenlandske bedrifter, men norske eiere og norske gründere.

Norske investorer investerer i Norge, og de fleste prosjekter og bedrifter som er på jakt etter penger, må finne dem i Norge. Start-ups er per definisjon nettopp det, en idé som skal utvikles til en bedrift, og spørsmålet er alltid: Skal vi satse, ta denne risikoen, eller skal vi la være?

Og: Hvor får vi kapital fra?

For noen år tilbake vurderte et ekspertutvalg hvordan kapitaltilgangen var i Norge. Hovedkonklusjonen var at det meste fungerer godt, men at det var problemer for nye vekstselskaper eller start-ups og for små og mellomstore selskaper som ikke er børsnoterte. Det gjelder godt over 90 prosent av alle norske selskaper.

Det er børsnotering som gir best tilgang på egenkapital, men velger et selskap å børsnotere seg, blir markedsverdien synlig og dermed også grunnlaget for formuesskatt.

Norske investorer er rasjonelle, så jo høyere formuesskatt, jo mer investerer de i unoterte aksjer og jo mindre investerer de i børsnoterte aksjer. Dermed sparer de kanskje formuesskatt, men Norge går glipp av fungerende markeder for omsetning av aksjer og tilgang på kapital.

I tillegg bidrar økt formuesskatt til større uttak av utbytter og tapping av egenkapital i eksisterende bedrifter. En bieffekt er at det blir mindre risikokapital til å investere i start-ups og vekstbedrifter.

Formuesskatten på næringskapital ble mer enn doblet fra i fjor til i år. Provenyet er nå 15 milliarder kroner, og inkluderes utbytteprovenyet, er tallet 47 milliarder kroner.

Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser at provenyet vil øke ytterligere. Foreløpig er rabattene redusert og den laveste satsen økt for formuesskatt, mens utbytteskattesatsen foreslås økt fra 35,2 prosent til 37,4 prosent – og det før SV har fått et ord med i laget.

I tillegg er det foreslått en grunnrentebeskatning av kraft og havbruk. Innretningen av grunnrenteskatten fører trolig til en altfor hard beskatning. Finansdepartementet har anslått et proveny på 3,3 milliarder kroner for havbruksnæringen, mens næringen selv anslår at de må betale mer enn ti milliarder kroner.

Uansett er grunnrentebeskatningen foreslått på helt feil tidspunkt og uten hensyn til det totale skattebildet.

Les resten av saken her.

Om Civita; Civita er en liberal tankesmie med et ideelt mål. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer.